Oppgave/ Εργασία σχετικά με το θέμα της φτώχιας στη Νορβηγία. Επίπεδο Β2 – C1

Flere ganger er Norge blitt kåret til verdens beste land å bo i, men til tross for dette opplever Norge en stigende grad av fattigdom. Beskriv denne fattigdommen og kom med noen tanker om hva som kan være grunnen til at fattigdom eksisterer i en velferdsstat som Norge.

Det er allment kjent at Norge har blitt kåret til verdens beste land å bo i fordi menneskelig velferd er det viktigste kriteriet for å vurdere utviklingsnivået til et land. Disse kriteriene er helse, utdanning og økonomi, som det legges stor vekt på når det gjelder levekårene. I Norge finnes det stort sett trygghet, stabilitet og forutsigbarhet, og dette gjør Norge til et veldig attraktivt land å bosette seg i. Hvem hadde vel ikke likt å bo i Norge?

Til tross for dette opplever landet en stigende grad av fattigdom. Når man befinner seg i en situasjon der man mangler det man trenger for å leve et fullverdig liv, opplever man fattigdom. Men en person som er fattig i Norge, vil bli oppfattet som velstående sammenlignet med for eksempel en person i Etiopia. Dette kalles relativ fattigdom. Ifølge en rapport lever 1 av 10 nordmenn i fattigdom. Følgelig øker forskjellen mellom velstående og fattige i norske husholdninger. Fattigdom rammer mange enslige, par med småbarn, familier med tre eller flere barn, pensjonister og mennesker som strever med rusavhengighet eller psykiske lidelser.

Det er spesifikke grunner til dette fenomenet. For det første er det en enorm økonomisk turbulens globalt som innebærer høyere renter, strømpriser og inflasjon. Dette har berørt alle land, også Norge. Av denne årsaken har det vært en sterk arbeidsinnvandring til Norge, noe som har resultert i lavlønnskonkurranse. Det er en sammenheng mellom lav lønn og dårlige arbeidsforhold. Med dette mener jeg at ettersom folk føler seg presset til å ta hvilken som helst jobb for å overleve, arbeider de ofte med lav lønn eller svart. På den måten presses de laveste lønningene nedover. Følgelig har det dukket opp et nytt problem: folk som er i full jobb, men likevel er fattige. For det andre har Covid-pandemien bidratt til å øke de sosiale forskjellene. Jobbene som forsvant, var i stor grad jobber for folk med lav utdanning, som nå står uten jobb.

For å redusere den økende ulikheten mellom klassene, bør vi utjevne sosiale forskjeller. Å gi alle barn den best mulige starten på livet og å heve lønnen når man har kommet inn i arbeidslivet, slik at man ikke har vedvarende lav lønn over tid, er to viktige tiltak mot fattigdom. Myndighetene må forhindre, gjennom lovregulering og kontroll, de useriøse arbeidsforholdene med urimelig lave lønninger, og styrke solidaritet og fellesskap på tvers av generasjoner.